SIVAKONFERANSEN 2018 – DET STORE SAMSPILLET

Thina Saltvedt jobber som senior rådgiver i avdelingen for Bærekraftig Finans og sitter i Klima- og Miljøministerens Klimaråd. Før dette jobbet hun i ti år som sjefanalytiker for makro/olje i avdelingen for Global Research i Nordea Markets.

-Vi må dra dette lasset sammen for å få til den store grønne omstillingen, sier Thina Saltvedt (seniorrådgiver i avdelingen for sustainable finance i Nordea). -Det skal vi klare!

Hvilken betydning har finanssektoren?

-Finans er vesentlig for å få til det grønne skiftet, sier Saltvedt, enten gjennom eiere/investorer eller gjennom tilgang på ny kapital. Det er viktig at finans kommer på banen og nå begynner det å skje. De store klimaendringene er det som står øverst på agendaen og det må vi løse sammen. Verdens største investeringsfond mener at de må se utover tradisjonell tankegang – avkastning skal også ligge i det sosiale aspektet.

Oljefondet ut av kull

Det norske oljefondet er verdens største offentlige fond – det utgjør 1,4 % av verdens investerte aksjer. Det grønne skiftet merkes ved at vi går over fra olje/gass/kull til noe renere. Det er også der vi ser mest lønnsomhet. Klimaendringene begynner å gi oss så store økonomiske og samfunnsmessige problemer at vi er nødt til å gjøre noe – og det skjer faktisk nå!

Investorer krever et godt klimastempel

I fjor gikk 60 av verdens største investorer sammen og de begynner nå å legge trykk på markedet. De sier at de ønsker et tydelig klimastempel – hvis ikke vet de ikke hvor de putter pengene sine. Deres sparepenger og pensjonspengene betyr noe, samt de som setter pengene i store selskaper. Vi vil vite hva pengene brukes til – ellers kan pengene gå tapt i fremtiden.

Nye business-modeller

-I finansverdenen er vår store oppgave og samfunnsplikt å forvalte pengene på en slik måte at de gir best mulig avkastning – enten for privatpersoner eller selskaper. Vi må være tydelig på hvordan vi måler risikoen på de tingene vi gjør. Vi er vant til å måle risiko med markedsrisiko. Det vi ikke har gjort før er å begynne å vise klimarisiko og få det inn i våre business-modeller. Hvor utfordrende er klimarisikoen til et selskap og hvor mye vil det påvirke den fremtidige inntekten til selskapet? Det er nettopp det investorene nå begynner å kreve!

-Vi legger derfor press og stiller spørsmål ved hva selskapene vi handler med gjør – kapitalen vil da begynne å bevege seg i en mer klimavennlig retning. Investorene stiller spørsmål til selskapene de investerer i, men også i finansverdenen. Enkelte selskap stiller også spørsmål med hvordan selskapene forvaltes for å nå Paris-målet.

Prising av klimarisiko

Verdensbanken vil ikke låne ut mer penger til olje- og gass-sektoren – de tror på sikt at det ikke er den langsiktige løsningen. På sikt skal vi ha en grønnere løsning.

På denne måten bidrar finansverdenen til å flytte pengene i en mer langsiktig og bærekraftig løsning. Sjefen i FN sa tidligere i år at den viktigste og største trusselen er klima. Vi i finans må begynne å prise inn klimarisikoen. Det vil påvirke hvordan vi som privatpersoner og som industri vil agere fremover. Det har skjedd mye bare med tankemåten i markedet.

Er klima- og bærekraft er det noe som folk flest bryr seg om?

-Jeg trodde dette var noe jeg i min stilling måtte selge inn og skape interesse for. Jeg tok skammelig feil – jeg har ikke hatt det så travelt noensinne som etter oljeprisen kollapset i 2014. Dette er noe som står høyt på agendaen hos mange selskaper – dette kommer fra ledere, styrer og investorer. Dette er noe de er interessert i og noe de agerer etter.

Offentlige innkjøp

-Sett krav til leverandørene om at det skal være klimavennlig og bærekraftig. Det er ikke sikkert løsningene er der i dag, men man får ikke noen bevegelse hvis man ikke setter krav. Store og små selskaper kan gjøre det samme. Også privatpersoner.

Hvilke muligheter har vi Norge til å bidra til det grønne skiftet?

I Norge er vi verdensledende på undervannsteknologi. Vi har brukt den norske sokkelen som et teknologilaboratorium og utviklet innovative løsninger. Det er disse tankene vi er nødt til å ta med oss videre. Hvordan kan vi bruke den kunnskapen og erfaringene vi allerede har til å utvikle ny industri? Eksempelvis brukes det utstyret som overvåker oljesøl også til å overvåke hjertepasienter. Helse, mat og energi vil bli noen av de viktigste driverne for verdensøkonomien fremover. Det vil bli en utfordring med en økende befolkning.

Norge har teknologi, høy utdannelse og vi er gode på maritim sektor. Å tørre å ta risiko er viktig for å finne nye løsninger. Bruke den innovasjonstankegangen som i 50 år har blitt brukt i oljeindustrien i andre industrier.

Tilgang til grønn energi

-Vår tilgang til grønn energi vil gjøre at vi kan beholde en del av vår industri hjemme. Grønn energi vil gjøre oss konkurransedyktige fremover til et mer klimavennlig samfunn

Sirkulær tankegang

Sirkulær tankegang er vesentlig for å få til et samspill. Finland skal bli helsirkulært fra 2025. Det betyr at produkter ikke lenger skal kastes etter bruk, men stoffene de består av skal gjenvinnes og brukes i nye produkter. I fremtida vil det bli ressursknapphet og vi må bruke ressursene mer effektivt.  Også her er det viktig med samspill for å få endret ting, bl.a. avskrivningsreglene som tilsier at produktene har null verdi etter at de er ferdig avskrevet. I fremtiden vil ikke produktene ha null verdi – de vil kunne sendes videre i andre hånds handel og dermed fortsatt ha verdi. Smarte byer, fornuftig bruk av spillvarme, bærekraftige hus og biodrivstoff fra kumøkk er andre eksempler.

Sirkulær tankegang er helt vesentlig – det krever samspill mellom industri, samfunn, finans og andre!

Samspill mellom alle aktører er viktig for å få den utviklingen vi ønsker!